En kjerneinduksjonstest er en testteknikk som utføres for å finne hot spots i statorkjernen i generatorer og motorer. Årsaken til en hot spot er lokal skade på lamineringen. Denne typen testing har vært i bruk mange år, og vi har utført dette hos mange kunder.
Ved vedlikehold av generatorer og motorer kan det være nødvendig å kontrollere de elektriske egenskapene til det laminerte statorjernet. Disse inspeksjonene utføres vanligvis på grunn av mistanke om hot spots som kan være forårsaket av ulike mekaniske skader på lamineringen, jordfeilstrømmer på grunn av viklingsfeil, slitasje på lamineringsisolasjonen på grunn av vibrasjoner i lamineringen, feil rengjøringsmidler eller andre årsaker.
Det er allment kjent at lamineringskortslutninger forårsaker kortslutningsstrømmer når statorkjernen aktiveres, dvs. når jernfluksen tvinges tilbake. Under drift oppstår disse kortslutningsskadene, og det oppstår hot spots. Hvis temperaturen i en hot spot overstiger den maksimalt tillatte verdien for lamineringsisolasjonen skades isolasjonen, noe som fører til en kontinuerlig og rask økning av kjernefeil.
Hvordan testen utføres
En midlertidig magnetiseringsvikling plasseres rundt statorkjernen under testen (enleder gummikabel) og denne midlertidige viklingen aktiveres (spenningsettes), noe som tvinger frem en tilbakegående jernfluks. Tilbakekoblingsfluksen må velges så likt som mulig den tilbakekoblingsfluksen som brukes under normal maskindrift, fordi temperaturene i lamineringens hot spots avhenger av tilbakekoblingsfluksen.
Spenning og strøm overvåkes i den midlertidige magnetiseringskretsen. Dette gir informasjon om jerntapet under kjernetesten. Under kjernetesten er det kun jernet i statorkjernen som er under spenning, men ved drift av maskinen trenger den magnetiske fluksen gjennom deler av det bakre jernet samt kjernetennene og deler av rotoren.
Kjerneskadene varmes opp av de tilsvarende kortslutningsstrømmene Ik, nærmere bestemt av I2R-tapene i det varme punktet. Teoretiske evalueringer og tester har vist at disse I2R-tapene er i størrelsesorden av noen få hundre watt. Hvis man sammenligner disse med jerntapene i kjernetesten, blir det tydelig at det er helt umulig å konkludere ut fra en tapsmåling om tilstedeværelse eller fravær av kjerneskade og hot spot.
Selve deteksjonen av hot spots gjøres vanligvis ved å skanne overflaten for hånd og verifisere den faktiske temperaturen med et elektronisk termometer. Bruk av infrarøde kameraer for å detektere varme punkter bør brukes som dokumentasjon. (Våre oppdragsgivere bruker primært IR kamera og berøring under test).
Generelle krav
En justerbar strømforsyning (som en generator eller batteri) er nødvendig for å aktivere den midlertidige magnetiseringsviklingen. Når vi utfører slike tester, har vi med oss alt av nødvendig utstyr for å utføre testen, inkludert strømforsyning. De faktiske spenningene og strømstyrkene avhenger av den aktuelle kjernen, og strømbehovet må beregnes før testen eller registreres ved tidligere tester. Typiske strømforsyningsbehov er 200-400 Volt og 100-500 Ampere. Strømkilden til den midlertidige magnetiseringsviklingen må være egnet for kontinuerlig drift med en fas last, isolasjonen må være varmebestandig og dobbeltisolert.
Oppsett av instrumenter og måleravlesning krever minst én faglært tekniker, og det anbefales at en annen tekniker tar seg av den kontinuerlige strømforsyningen (generatoren eller batteriet).
Selv om det er vanlig å berøre boreflaten for å oppdage varme punkter, kan det være farlig å gjøre dette når statoren er under spenning. Dette krever sikkerhetstiltak.
Kontakt oss for mer info om hvordan vi utfører testing, eller om du har behov for andre løsninger.
Tilbake til oversikt
