Lasttesting utføres for å evaluere og validere ytelsen og kapasiteten på maskineriet. Man kan simulere normal belastning, topp- og overbelastning av anlegget. Målet med belastningstesting er å sikre at utstyret kan håndtere den forventede belastningen, og at anlegget fungerer tilfredsstillende.
Lasttesting innebærer vanligvis at utstyret utsettes for maksimal nominell belastning eller mer i et bestemt tidsrom. Dette kan gjøres ved bruk av lastbanker, med resistive og induktive laster, eller ved å koble utstyret til den faktiske strømkilden. Utstyrets ytelse, stabilitet og temperaturstigning måles og overvåkes under hele testprosessen.
Viktige parametere som evalueres under en lasttest, er blant annet spenningsregulering, stabilitet, responstid, varmgang, vibrasjoner og lekkasjer. Dette bidrar til å identifisere eventuelle ytelsesproblemer, som for eksempel spenningsfall, ustabilitet, overoppheting eller at forsyningen ikke er tilstrekkelig dimensjonert. Funnene i en lasttest kan vise om noen komponenter trenger justeringer eller hvis mer arbeid kreves før maskinen tas i bruk, og man forhindrer dermed uforutsette funksjonsfeil eller kritiske feil.
Lasttesting kan forebygge kritiske problemer
Lasttesting av elektrisk utstyr er en viktig del av vedlikeholdsrutinene og en måte å sikre at maskinen fortsatt kan levere full kapasitet uten feil. Det er spesielt viktig å teste utstyr som brukes i nødsituasjoner, da disse ofte startes i forbindelse med inspeksjoner hvor man ikke har noen indikasjon på om utstyret er i stand til å levere stabilt- og tilstrekkelig kapasitet. Eksempler på dette er generatorer, transformatorer, koblingsanlegg, UPS-anlegg, turbiner, motorer og andre kraftdistribusjonssystemer. Lasttesting bidrar til å sikre påliteligheten, sikkerheten og effektiviteten til disse systemene, spesielt under toppbelastning eller i nødsituasjoner. Pon Energy Rental har utstyret og kvalifisert personell som kan utføre slike tester i henhold til utstyrsleverandørens vedlikeholds krav.
Slik utfører vi belastningstester
Vi utfører lasttesting med våre egne lastbanker, og vi har en flåte med lastbanker fra 200kVA til 6250 kVA. Etter testen er utført, opprettes det en rapport som kan lastes ned. Lastbankene våre kan utføre belastningstester av elektrisk utstyr både på land og offshore, og vår nyeste lastbank kan utføre lasttester av 690V-utstyr uten bruk av transformator. Våre lastbanker våre kan teste trinnløst fra 1kVA/kW til lastbankens maksimale kapasitet og simulere ønsket last scenarioer.
Hvis effektbehovet til maskineriet som skal testes er større enn 6MVA, kan vi skreddersy en løsning ved å samkjøre en eller flere av lastbankene våre, gjerne i kombinasjon med våre høyspent transformatorer, for å oppnå ønsket effekt og spenningsnivå opp til 23kV.
Lasttesting bør utføres med jevne mellomrom, spesielt etter installasjon, vedlikehold eller modifisering av elektrisk utstyr. Det er avgjørende for å sikre trygg og pålitelig drift av elektriske systemer, forebygge utstyrsfeil og minimere risikoen for elektriske farer.
Noen av de vanligste grunnene til å utføre belastningstesting er:
- Validere at utstyrets ytelse er i forhold til spesifikasjoner.
- Vurdere belastningens innvirkning på ulike systemkomponenter, for eksempel kabler, kjølesystem, spenning- og frekvens regulatorer, m.m.
- Identifisere eventuelle problemer eller svakheter i utstyrets design eller drift.
- Verifisere at strømforsyningen er tilstrekkelig og vurdere behovet for tilleggsutstyr eller oppgraderinger.
- Testing av reservestrømsystemer, for eksempel nød generatorer eller UPS, for å sikre at de kan håndtere den nødvendige belastningen ved strømbrudd.
- Overholdelse av regulatoriske standarder og beste praksis i bransjen.
Hva er kW, kVA og kVAR?
kW står for kilowatt, som er en kraft- og målenhet på reell effekt: 1 kW = 1000 watt (W). kW brukes til å måle hastigheten som energi genereres eller forbrukes i en elektrisk krets, effekten uttrykkes i watt (betegnet W, kW, MW)
kVA er en målenhet på tilsynelatende effekt: det forteller deg den totale mengden strøm som brukes i et system. I et 100 % effektivt system er kW = kVA. Imidlertid er elektriske systemer aldri 100 % effektive, og derfor blir ikke hele systemets tilsynelatende kraft brukt til effektivt arbeid. Effekten uttrykkes i volt-amper (betegnet VA, kVA, MVA)
kVAR er en målenhet på reaktiv effekt: I enklere termer er reaktiv effekt den ubrukte kraften generert av reaktive komponenter. Et eksempel kan være asynkronmotorer (induksjonsmotor) som trenger tilført effekt for å danne elektromagnetisk dreiemoment til å drive rotoren. Energien som brukes til å “magnetisere” motoren, brukes ikke til selve arbeidet motoren utfører, og er faktisk bortkastet eller ubrukt energi. Effekten uttrykkes i reaktiv volt-amper (betegnet VAR, kVAR, MVAR)
Hva er forholdet mellom kW, kVA og kVAR?
Elektrisk virkningsgrad uttrykkes som en effektfaktor mellom 0 og 1: jo nærmere effektfaktoren er 1, desto mer effektivt konverteres kVA til nyttig kW.
Tilsynelatende effekt (kVA) består av to typer effekt samlet: aktiv effekt (kW) og reaktiv effekt (kVAR).
Generatorer har en typisk effektfaktor på 0.8 – og med lastbanker fra Pon Energy Rental har du mulighet til å regulere og teste anlegget ditt med en effektfaktor fra 0.1 til 1.
Resistive og Reaktive belastinger
Resistive belastninger er enkle belastninger der sinusbølgene for strøm- og spenning er i fase med hverandre. Resistiv last kalles ofte for aktiv eller reell effekt, hvor effektfaktoren er lik 1. Eksempler på resistive laster kan være varmeelementer og glødelamper.
Reaktive belastninger er noe mer komplekse og kan være enten induktive eller kapasitive. Reaktiv effekt er ikke forbrukt energi, men består av energi som er lagret i form av elektriske- og magnetiske felt. Med kapasitiv last tilføres reaktiv effekt, som gir en ledende (leading) effektfaktor. Mens med en induktiv belastning forbrukes reaktiv effekt, som gir en etterslepende (lagging) effektfaktor.
Ved induktiv belastning er strømmen og spenningen er ute av fase med hverandre. Sinusbølge for strøm ligger forskjøvet etter spenningskurven, og gir en positiv kVAR. Eksempler på enheter med induktiv belastning kan være asynkronmotorer, elektromagneter, transformatorer, likerettere og lysarmaturer.
Ved kapasitiv belastning er sinusbølge for strøm forskjøvet foran spenningskurven, og gir en negativ kVAR. Eksempler på enheter med kapasitiv belastning kan være synkronmotorer, kondensatorbanker, effektfaktorkorrigatorer og kraftledninger.
I utleieparken til Pon Energy Rental finner du både resisitve lastbanker og kombi lastbanker, bestående av både resisitive og induktive elementer. Dette muliggjør at vi kan regulere effektfaktor etter behov og ønske. Vi kan kjøre enkle trinnvis kW og kVA påslag eller større MW og MVA påslag, for å møte ditt lasttestingsbehov.
Kontakt oss for mer informasjon om våre belastningstester.
Tilbake til oversikt
